Testing og utvikling gjør at tradisjonelle oppdrettsmerder kan plasseres på stadig mer værutsatte områder. – Jeg har stått på seminarer hvor plastmerdene har blitt herset med, sier teknisk direktør Martin Søreide i Witzøe-eide Scale AQ.
Zydrunas Barauskas i arbeid på en ny oppdrettsmerd hos Scale AQ i Nordhammervika på Frøya. FOTO: MARIANN DYBDAHL
– Det var veldig bra at forholdene var sånn nå, for da får vi se hvor godt de lever med sjøen.
Det blåser friskt på Frøya denne onsdagen i juni, og Søreide blir avbrutt da en flere meter høy dønning sender båten vi sitter i rett opp og rett ned.
Båtfører Geir Karsten Furberg har tatt med Søreide, HR- og kommunikasjonsdirektør Lucie Kathrine Sunde-Eidem og Adresseavisen ut til utsiden av øya Inntian, rett vest for tettstedet Sistranda på Frøya.
Mellom oss og øya ligger oppdrettslokaliteten Hofsøya, som tilhører sjømatkonsernet Lerøy. Her er sjøen betydelig røffere enn i sundet på den andre siden av Inntian, og merdene fra Scale AQ bukter seg i sjøen når dønningene slår innover dem.
Oppdrettslokaliteten Hofsøya ligger på vestsiden av øya Inntian, med åpent hav utenfor. Foto: Mariann Dybdahl
200 meters omkrets
Furberg er nå seniorrådgiver i Scale AQ, og han og familien har vært sentrale i oppbyggingen av det som i dag er selskapets produksjon av oppdrettsmerder på Frøya.
– Det er all testingen vi har gjort i havbassenget i Trondheim som har gjort at vi kan ta i bruk lokaliteter som dette, med de kreftene som er i sving, sier Furberg om Midgard-merdsystemene som selskapet har utviklet og solgt over 2000 eksemplarer av.
Flytekragen, ringen som ligger i vannskorpa, har en omkrets på 157 meter, og er den nest største som ScaleAQ produserer.
De største har en omkrets på 200 meter, og tester gjort i Sintef Oceans havbasseng på Tyholt viser at de skal tåle bølger på 12 til 14 meter.
Etter at det i de siste årene har vært delt ut en lang rekke utviklingstillatelser for å utvikle nye teknologiske løsninger i oppdrettsnæringen, tror Martin Søreide derfor på en renessanse for systemer som er basert på den tradisjonelle åpne merdteknologien.
– Jeg har stått på seminarer hvor plastmerdene har blitt herset med. Men jeg har stått opp for teknologien, og nå viser det seg at det er riktig. Vi har muligheten til å ta næringen videre, og det gjør vi også, sier Søreide til Adresseavisen.
På industriområdet i Nordhammervika lager Scale AQ tre oppdrettsmerder per dag. Foto: Mariann Dybdahl
Fikk nei til konsept
Ordningen med utviklingstillatelser ble etablert for å løse problemene med blant annet lakselus og rømming, men Søreide sier at de gjennom kontinuerlig forskning og utvikling kan løse også disse utfordringene.
– Så lenge det brukes og behandles riktig, så er det veldig rømningssikkert. Vi skal være forsiktig med å si 100 prosent, for ting kan skje, men vi gjør det så rømningssikkert som vi kan. I tillegg handler det om opplæring av kundene våre, sier han.
Selskapet fikk derimot nei fra Fiskeridirektoratet da de søkte om utviklingstillatelser til sitt eget konsept for nedsenkede oppdrettsmerder, der notsystemet skulle senkes ned under såkalte lusebeltet.
Søreide mener det er et paradoks, særlig ettersom det ifølge nettstedet Intrafish er store sprik i hvor langt arbeidet med de allerede tildelte utviklingstillatelse har kommet.
– Ja, men da har de i hvert fall muligheten til å gå tilbake og gjøre en ny vurdering, og det vil vi mest sannsynlig be om. Hadde vi fått én konsesjon så hadde det vært helt fantastisk for oss, sier han.
Hos Lerøy Hofsøya har merdene en omkrets på 157 meter. Foto:Mariann Dybdahl
Eid av Witzøe
Scale AQ er en sammenslåing av flere teknologi- og utstyrsleverandøren til havbruksnæringen, og selskapet er eid av Salmar-gründer Gustav Witzøe gjennom hans investeringsselskap Kverva.
Til sammen har selskapet rundt 900 ansatte, og kontorer i ti land over hele verden. I tillegg til merdsystemer lager de også fôrflåter, kamerasystemer, fortøyningssystemer og en lang rekke annet utstyr til havbruksnæringen.
Lukas Seibokas i arbeid i produksjonshallen til Scale AQ på Frøya. Foto: Mariann Dybdahl
Virksomheten på Frøya springer ut fra selskapet Aqualine, der Furberg var hovedeier og styreleder inntil salget til Kverva.
På det store industriområdet i Nordhammervika jobber det nå til sammen rundt 70 ansatte, og det produseres tre merder om dagen.
Plastrørene til flytekragene kommer i lengder på 20 meter fra en fast leverandør i Hallingdal, og produksjonsleder Faruk Yaylaci viser hvordan rørene sveises sammen til store ringer.
Endene varmes slik at plasten begynner å smelte, og deretter presses de sammen under kraftig trykk. De ferdige flytekragene dyttes så utfor kaia på industriområdet, før de taues til oppdrettslokalitetene der nøter og annet utstyr festes på.
Faruk Yaylaci er produksjonsleder hos Scale AQ. Foto: Mariann Dybdahl
– Sikkert og godt volum
Søreide sier at merdkonseptene er testet hos Sintef Ocean, tidligere Marintek i Trondheim, og at de derfor er svært glad for at regjeringen fant penger til sikre fremdriften til det nye Ocean Space Centre.
Han sier at de ikke bare tester belastningen på selve utstyret, men også volumet som fisken får under ulike værforhold.
– Du kan ikke gå ute på merdene i ekstreme sjøtilstander, men du må være sikker på at fisken har et godt og sikkert volum å leve i, sier Søreide.
Denne platen varmer opp endene på plastrørene, før de presses sammen under høyt trykk. Foto: Mariann Dybdahl
Han sier at de gjennom utvikling av utstyret også klarer å opprettholde stadig mer av volumet, selv under ekstreme forhold.
I dag er det en grense på 200 000 fisk per merd, men Søreide sier at dette tallet kan økes betraktelig i de største anleggene fra selskapet.
– Det vil være bærekraftig. Oppdrett har alltid vært en kostnadsbevisst bransje, og det kommer de til å fortsette med, sier han.
Teknisk direktør Martin Søreide i ScaleAQ. Foto: Mariann Dybdahl
Geir Karsten Furberg har fulgt utviklingen både i oppdrettsbransjen og i utstyret som brukes. Foto: Mariann Dybdahl