Dette er en kronikk publisert på kyst.no, skrevet at vår seniorrådgiver, Astrid Buran Holan.
En bærekraftig vekst i oppdrettsnæringa innebærer store laksevolumer på land. For at det skal være mulig å ta ut sunn postsmolt og slakteferdig laks fra norske landanlegg, må vannet i anleggene resirkuleres.
Resirkuleringsanlegg er ikke det eneste svaret på utfordringene som venter oss. Noen steder kan man også gå for anlegg med gjennomstrømming eller høy grad av gjenbruk – men dette blir både kostbart og lite praktisk i stor skala, siden man må ha tilgang til enorme mengder vann, og i tillegg må varme opp vannet gjennom store deler av året.
Seniorrådgiver og RAS-ekspert Astrid Buran Holan i AquaOptima forteller om et kunnskapsløft innen landbasert oppdrett i resirkuleringsanlegg. Kunnskapsløftet kommer i grevens tid om bransjen skal kunne ta ut vekstpotensialet – og bygger perfekt opp under de tre D-ene hun mener må være på plass for at fisken skal vokse seg større enn i dag på land.
Hun registrerer at det i enkelte deler av bransjen fremdeles er skepsis til RAS-anlegg. Historiene hun hører om problematikk i RAS-anlegg er alltid knyttet til enten dårlig drift, design eller dimensjonering.
De tre D-ene:
- Drift
- Design
- Dimensjonering
Drift
Selv om et RAS-anlegg er designet og dimensjonert riktig, betyr det lite om ikke de ansatte på anlegget jobber systematisk med optimal vannkvalitet og fiskevelferd.
– Menneskene som drifter anleggene må ha høy kompetanse. Anleggene må ha biologer og fiskehelseeksperter, innleder Astrid Buran Holan.
Hun mener at RAS-anlegg bemannet med fageksperter på vannkvalitet og fiskevelferd har de beste forutsetningene for å lykkes med lønnsomt og trygt oppdrett i RAS-anlegg.
– Fagfolk som kjenner anlegget godt og hele tiden overvåker adferden til fisken og kvaliteten på vannet, oppdager avvik og forbedringsområder tidlig, og kan dermed sette inn tiltak før det oppstår merkbare tap i vannkvaliteten eller fiskevelferden.
Hun understreker at sensorteknologi og annen automatisk overvåking per dags dato ikke er nok.
– Det finnes fremdeles ingen gode sensorer på fiskeadferd eller på den mikrobielle tilstanden i vannet. I tillegg må både slam, patogene organismer og andre bakterier overvåkes og analyseres.
Samtidig er det mange kritiske parametere det er nødvendig å overvåke for at både fiskevelferd og lønnsomhet i et hvert anlegg skal opprettholdes.
– Alle parametere som er essensielle for god vannkvalitet i RAS må overvåkes, analyseres og rapporteres.
Buran Holan nevner egenskaper ved vannmiljøet, fiskeadferd, generell mikrobiell overvåkning, agensovervåkning, histologianalyser, bioreaktorsammensetning, smoltifisering, biosikkerhet, desinfisering og prestasjon i sjø etter utsett som nødvendige måleparametere. Det er med andre ord mye som kan måles – og det må kunnskap til for å tolke disse dataene.
– En person som kjenner anlegget godt, og merker en endring, ser raskt når noe er utenfor «malen», og om endringen er positiv eller krever tiltak.
Hun understreker viktigheten av at RAS-leverandørene tilbyr opplæringsprogrammer.
– Selv har vi valgt å ha opplæring med de som skal drifte anlegget både før oppstart og fortløpende under det første driftsåret.
Design
– Anleggene må tegnes slik at det kan driftes på en trygg måte over lang tid. Akkurat nå er H2S (hydrogensulfid) det store trollet – og det har blitt snakk om å filtrere ut sulfat i inntaksvannet. Jeg tror løsningen ligger i bedre drift og design av anlegget. Tar vi ut sulfatet tar vi også ut andre salter og komponenter i vannet som fisken kan ha behov for. Om vi skal begynne med slik filtrering må vannet i så fall testes grundig ut på fisken.
– Løsningen finnes i å designe og dimensjonere anlegg som renser vannet effektivt og som ikke gir mulighet for slamoppsamling noen steder.
At anlegget er laget slik at partikler fjernes raskt fra vannet er særlig viktig for å oppnå stabil, varig og god vannkvalitet.
– Partikler, som fiskeavføring og uspist fôr, løser seg raskt opp i vannet. Partiklene har negativ effekt på vannbehandlingen og gir økt risiko for slamoppsamling – og dermed H2S. Partiklene fører også til ustabile mikrobielle forhold, siden dette er yndet bakteriemat. Det er også en tydelig fordel å installere proteinskimmer dersom det er ozoninnblanding i vannsløyfene.
– Under design ligger også en fjerde D, som er helt avgjørende for et godt RAS-anlegg: Desinfisering av inntaksvannet, sier Buran Holan.
Dimensjonering
Anleggene dimensjoneres for gitte forhold, og disse må være realistiske med tanke på lønnsom drift og god fiskevelferd.
– I utlandet ser vi mange eksempler på at oppdrettere setter inn alt for mange fisk, og satser på at de sterkeste overlever. Slik kan vi ikke begynne her hjemme. Vi må tenke på anleggene som et fjøs – det ville jo vært skandale om man satt 200 kyr inn i et fjøs og håpet på at 50 av de overlevde.
Det er også viktig å fôre riktig i henhold til dimensjoneringen av anlegget. Noen kan nok bli fristet til å overfôre – og da kan det oppstå problemer. Om anlegget ikke er dimensjonert riktig kan også karhydraulikken påvirkes negativt, noe som igjen betyr dårligere vannkvalitet og dermed dårlig fiskevelferd.
De tre D-ene i praksis
Sentralt for alle D-ene er behovet for kunnskap, enten ved at oppdrettere og utbyggere velger gode samarbeidspartnere – eller ved at det ansettes dyktige fagfolk på anlegget. At kunnskap blir viktigere og viktigere ser RAS-eksperten i AquaOptima flere signaler på.
– TEKSET er for lengst fulltegnet med deltagere og Tekna-konferansen Frisk Fisk i Tromsø har over 400 påmeldte. I tillegg var det over 60 deltagere på NTNUs årlige kurs i RAS. På alle disse stedene står kunnskap sentralt, og de fylles av folk. Det er en god indikator på at kunnskapsløftet i industrien vår har slått ut i full blomst. Det er viktig – for det er disse folkene som skal sørge for at vi kan produsere større og flere laks på land, avslutter Buran Holan.