Næringen har store utfordringer når det gjelder dyrevelferd og omdømme. Flere mediesaker har i det siste beskrevet ei næring i krise. Nylig hadde Dagbladet en sak der en fiskehelsetopp slakter oppdrettsbransjen. De refererer til en uttalelse fra fagdirektør og veterinær i Mattilsynet Aud Skrudland under Aqua Next i Stavanger i juni. Videre viser Kantar sin siste omdømmemåling historisk bunnivå for omdømmet til havbruksnæringen.

ScaleAQ anerkjenner utfordringene næringen står ovenfor, og vi ønsker å ta vår del av ansvaret. Våre verdier er å bygge tillit, ta ansvar og gå lengre. I denne sammenheng så betyr dette konkret at vi skal ta ansvar for å utvikle teknologi med dyrevelferd i fokus. Dette jobber vi med gjennom flere tiltak som eksempelvis utvikling av nedsenket merd, semi-lukket merd og lukket merd, i tillegg til videreutvikling av eksisterende produkt som nøter, kamera, fôringsanlegg, avlusingsutstyr, vaksinemaskiner og sorteringsanlegg. Et eksempel er vår notmatrise, som sier noe om hvordan noten og tilhørende volum vil oppføre seg i sterkere strøm og høye bølger, hvor vi har sagt at vi ikke vil tilby not-systemer som havner i rødt område. Her tar vi ansvar for integriteten til systemet med tanke på bl.a. volum og om laksen vil ha utfordringer med nok plass. Denne matrisen er utviklet gjennom flere modell-forsøk i Marintek-tanken helt siden 2011 og frem til nå. Biologisk risikovurdering har i den senere tid blitt en sentral del av utviklingsarbeidet.

Astrid Buran Holan, Fagsjef Fiskevelferd i ScaleAQ (Foto: Fotograf Ellen Fossbakk)

Våre fokusområder

Forbedret dyrevelferd, målt gjennom lavere dødelighet, bedre helse og mer effektiv fôrutnyttelse, er en forutsetning for morgendagens havbruk.

ScaleAQ erkjenner at vi tidligere ikke har jobbet systematisk godt nok med dokumentasjon av god dyrevelferd og det ønsker vi å gjøre noe med. Når vi fjerner laksen fra dens naturlige miljø og behandler, håndterer, transporterer, eller holder den fanget, må vi som utstyrsleverandør ta ansvaret for å optimalisere dyrevelferden.

ScaleAQ skal bidra til å løse utfordringene vi står ovenfor ved å være oppdatert og proaktiv i forhold til nye regelverk og insentivordninger som skal fremme god dyrevelferd, jobbe for kontinuerlig produktforbedring i tett samarbeid med kunde, bistå med dokumentasjon og komme med anbefalinger.

Vi risikovurderer ny teknologi basert på vitenskapelig og erfaringsbasert kunnskap, identifiserer tiltak, dokumenterer i storskala, og beholder eller modifiserer design. Et eksempel er hvordan vi jobber med utvikling og dokumentasjon av SubSea. En biologisk risikovurdering ble gjennomført i forkant, med påfølgende oppfølging og dokumentasjon under drift. Her blir det bl.a. benyttet kamerabasert observasjon av svømmeadferd (svømmevinkel og hastighet), fôringsadferd, bruk av luftkuppel, ytre skinnhelse og generell velferdsstatus. I samarbeid med oppdretter blir lusepåslag og vekst registrert.

Dyrevelferd, lover og forskrifter

Ifølge Veterinærinstituttet (VI) kan dyrevelferd defineres på mange ulike måter, men de fleste er enige om at «dyr opplever god velferd når de har god helse, mestrer sine omgivelser og kan utføre naturlig adferd». Grunnlaget for mange land sine dyrevelferdslover er The Five Freedoms of Animal Welfare, som er frihet fra sult og tørst, frihet fra ubehag, frihet fra smerter, skader og sykdom, frihet til å utøve normal adferd, og frihet fra frykt og stress. Dette er en idealframstilling og det er vanskelig å oppfylle alt i praksis, men dette er uansett mål vi skal forsøke å etterstrebe.

Det finnes lover og forskrifter som vi må forholde oss til og som ikke er valgfag, hverken for oss eller for dyreeier. De viktigste er dyrevelferdsloven, akvakulturdriftsforskriften, og akvakulturbiosikkerhets-forskriften.

Annen matindustri

Det finnes eksempler fra andre matindustrier, som for eksempel fra gris -og kyllingproduksjon, som har tatt enkle, men gjennomtenkte grep for å øke dyrevelferden. De har også vist at tiltakene ikke alltid trenger å være kostbare. Et eksempel på velferdstiltak som ble satt i gang i griseproduksjonen var å gi grisen halm som de kan romstere med. På denne måten kan de utøve naturlig adferd i stedet for å bite andre griser og forårsake sår, infeksjoner og stor skade. Videre var Norsk Kylling i en negativ omdømmesituasjon for 10 år siden, en situasjon som ikke er så ulik den norsk lakseproduksjon opplever i dag. De gjorde noen enkle, men viktige grep innenfor dyrevelferd som raskt forbedret produksjonen og omdømme betydelig. Blant annet så gikk de over til en saktere voksende kyllingrase.

Det er viktig å påpeke at havbruksnæringen ikke har stått stille med tanke på utvikling. En kontinuerlig forbedring av teknologien har vært i fokus helt siden starten.

Biologisk risikovurdering og risikomatriser

Når ny teknologi utvikles eller når det gjøres produktforbedringer gjør ScaleAQ en biologisk risikovurdering i tett samarbeid med kunde. Som et verktøy til bruk i dette arbeidet har vi utviklet en risikomatrise som sier noe om alvorlighet og sannsynlighet for at noe skal inntreffe.  Risikomatrisen søker også å beskrive positive effekter på dyrevelferd. Den biologiske risikovurderingen legges til grunn for biologisk brukerhåndbok som skal være fiskeeiers verktøy i daglig drift.

Til arbeidet med biologisk risikovurdering benyttes rapport fra Nofima m.fl. (Velferdsindikatorer for oppdrettslaks: Hvordan vurdere og dokumentere fiskevelferd, 2018), forslag til risikovurdering fra Havforskningsinstituttet (Laksvel, 2022) og Mattilsynets veileder (Veileder om fiskevelferd ved utvikling og bruk av metoder, utstyr, teknologi mv i akvakultur, 2020).

Forpliktelser

Vi anerkjenner de utfordringer næringen står ovenfor i dag, og ser at vi kan bidra ved å utvikle gode og relevante løsninger i tett samarbeid med kunde og dokumentere god dyrevelferd i vårt arbeid.

Torstein Kristiansen, Fagsjef biologi i ScaleAQ