Klimaregnskapets time: Her kan vi kutte mest

ScaleAQ har laget sitt første klimaregnskap. Det forteller oss hvordan ulike aktiviteter i bedriften påvirker klimaet, og dermed blir det mer tydelig hvor det gir mest effekt å sette inn tiltak.

Et av bærekraftsmålene vi har et ekstra fokus på er FNs bærekraftmål nr. 13 (stoppe klimaendringene), derfor jobber vi langsiktig for å redusere klima- og miljøavtrykket i vår egen verdikjede, og vi tilbyr løsninger og teknologi som reduserer kundenes klimaavtrykk.

Størst utslipp fra innkjøp

Vi har brukt Klimakostmodellen for å utarbeide ScaleAQs første klimaregnskap, i første omgang for den norske delen av selskapet. Med denne modellen kartlegger vi:

  1. direkte utslipp av klimagasser som kommer fra bedriften
  2. indirekte utslipp fra innkjøpt energi i bedriften
  3. indirekte utslipp fra innsatsfaktorer som innkjøpte produkter og tjenester.

ScaleAQs klimaregnskap forteller oss at den desidert største kilden til utslipp av klimagasser er gjennom innkjøpene våre. Omtrent 80 prosent av klimagassutslippene fra ScaleAQ kommer fra varekjøp, hvor plast- og stålprodukter utgjør den største andelen, om lag 87 %.

Hvor kan vi kutte utslipp?

FNs bærekraftmål er ikke bare forpliktelser vi har tatt på oss, vi velger heller å se på dem som et hav av muligheter. Det er nemlig mye vi kan gjøre for å redusere våre klimagassutslipp.

Enda større innslag av fornybar energi i verdikjedene for plast- og stålprodukter er for eksempel en av disse mulighetene. Klimavennlige råvarer i verdikjedene er en annen mulighet. Et eksempel på dette er plast, som vi i havbruksnæringen bruker mye av. I dag lages plast nesten utelukkende av fossile råvarer, men det finnes nye plastvarianter basert på ikke-fossile, fornybare råvarer.

Midgard 560 in Rough sea

Det er ingen forskjell i kvalitet og levetid på produktene, men plastprodukter laget med sertifiserte og fornybare innsatsfaktorer koster fortsatt mer. Det er imidlertid grunn til å tro at prisen på såkalt «grønn plast» vil gå ned etter hvert som markedet modnes og volumene øker – nye produkter og teknologier har gjort denne reisen før.

Dette kan du lese mer om på rørbloggen til leverandøren vår, Hallingplast.

En tredje mulighet til å redusere klimaavtrykk er å redusere energiforbruket internt i bedriften. Et av ScaleAQs bidrag til dette er varmevekslingsanlegget ved produksjonsanlegget vårt på Frøya. Det bruker sjøvann som varmekilde og varmer opp både bygninger og varmtvann for oss.

klimaregnskap

Sjømat har et lavt klimaavtrykk

Innovasjon er en nøkkelfaktor

I ScaleAQ mener vi at innovasjon er en nøkkelfaktor for å ivareta FNs bærkraftmål nr. 13. Vi vil være en pådriver for å nå dette målet, med teknologiutvikling og aktivt engasjement for bærekraft i havbruksnæringen.

Klimaregnskapet for hele havbruksnæringen viser at det er fiskefôr som er den største kilden til klimautslipp fra bransjen vår sett under ett[1]. Teknologi som forbedrer fôrfaktor, reduserer forsvinn, optimaliserer tilvekst og reduserer dødeligheten vil være svært viktig og den mest effektive måten å redusere CO2-avtrykket i havbruk på. Her kan sannsynligvis den nylig lanserte smart fôrsprederen (SmartSpreader™) bidra til nettopp dette ved at den gir en større spredning og fordeling av fôret i merd.

SmartSpreader - vår nye motoriserte fôrspreder

Elektrifisering er et annet godt eksempel. ABB & Bellona har beregnet at klimagassutslippene fra norsk lakseoppdrett kan reduseres med 75 prosent ved å elektrifisere næringen, og da bare med dagens teknologi[2]. CO2-utslippene kan kuttes enda mer med ny teknologi.

Vi som leverer utstyr til havbruksnæringen må være med på dette teknologiskiftet, ved å vise kjøperne hvor mulighetene til klimakutt er størst og legge til rette for elektrifisering.

ScaleAQ og datterselskapet Moen Marin tilbyr nå hybridanlegg og helelektriske løsninger for både fôrflåter og servicefartøy som gir opptil 60 prosent lavere drivstofforbruk. Nye og enda mer klimaeffektive produkter kommer i fremtiden – garantert.

Lavt kan bli enda lavere

I ScaleAQ velger vi å være optimister. Vi må tro på fremtiden og de mulighetene som forskning og ny teknologi gir oss. Samtidig som vi engasjerer oss i bærekraft må vi klare å ha minst to tanker i hodet samtidig: Sjømat har allerede et lavt klimaavtrykk sammenliknet med annen produksjon av animalsk protein. Likevel kan vi sammen jobbe for å gjøre dette avtrykket enda mindre.